Skrevet: fr. jan. 06, 2012 19:13 Emne: Hva er negativt med gårdshunden?
Såh... Jeg har vært hjemme i jula og passet rottweilervalp på 6mnd. Lærte utrolig mye og fikk mange ideer som satte monsterfart på dagdrømminga!
Men jeg fikk også noe å tenke på av at valpen hadde mange egenskaper jeg aldri kunne tenke meg i en hund. Så langt har jeg bare fokusert på hva som er bra med gårdshunden (og det er nok ingen annen aktuell rase for denne gang heller, gitt), men hvilke negative sider bør jeg være forberedt på?
I utgangspunktet regner jeg med å måtte jobbe litt med bjeffing/varsling og at separasjongsangst kan ligge litt latent (siden de er så glad i folk)? Men jeg møtte en dame som sa at hun ofte har opplevd at hannhundene er ganske aggressive mot andre hannhunder. Føler dere at dette stemmer?
Og hvilke andre utfordringer kan jeg møte på? Hva 'sliter' dere med og hvordan takler dere det?
Er min oppfatning av gårdshunden som en glad, samarbeidsvillig, aktiv, men også kosete og rolig hund noe dere som har en/noen kjenner dere igjen i? Hvis ja, hva er medaljens bakside?
Og er det noen store forskjeller på tisper og hannhunder som bør påvirke hvilke kjønn jeg bør gå for eller kan jeg holde meg til planen om at valpens personlighet er viktigere enn kjønn? I utgangspunktet holder jeg en knapp på tispe fordi det åpner muligheten for framtidig kull, jeg har hørt at det kan være lurt som første hund og litt at tisper er hyggeligere å klø på magen når vi snakker korthåra rase....
Hvis du er nøye med mentaliteten på foreldrene til valpen, så kan du unngå mye "trøbbel". Men som sagt ingen hund er perfekt. Alle har sine bakdeler.
Sitat:
Er min oppfatning av gårdshunden som en glad, samarbeidsvillig, aktiv, men også kosete og rolig hund noe dere som har en/noen kjenner dere igjen i? Hvis ja, hva er medaljens bakside?
Ville nok ikke karakterisert gårdshunden som rolig. Men det finnes så klart roligere individer. Min spreller som bare det ute, mens inne merker jeg knapt at han er tilstede. Må sies at han blir 4 år snart, så det er jo ingen valp på noen måte..
Problemet vi sliter med er å passere andre hunder. Han er usikker, og kompanserer det med å tro han er tøffest i gata. Så det blir litt leven når vi passerer andre hunder.
Dette har blitt bedre og bedre. Nå er det stort sett bare litt hyling og skriking, og så er alt bra..
For meg finnes det ingen annen rase enn gårdshunden.
Det går helt fint ann å klø hannhunden på magen _________________ Oddis og Henny <3
Hva som er negativt kommer litt an på hva du ønsker deg også. Om du ikke ønsker en hund som bjeffer når det kommer folk, så vil vaktinstinktet være en unødvendig og kanskje negativ egenskap (men da ville jeg ikke valgt rasen ).
En annen ting er at alle naturlige instinkter og egenskaper hos alle hunder kan bli et problem dersom det håndteres feil, eller hunden har mentalt dårlig grunnlag eller kommer ut for dårlige opplevelser.
Det er/var en del som sliter med aggresjon på dsg, spesielt på hannhunder. Det var en periode, rundt da jeg selv fikk Odin, da jeg har inntrykk av at dette var et ikke uvanlig problem hos rasen (det var også da raseklubben fikk opp den linjen ang. problemhunder som ligger på websidene). Jeg har inntrykk av at det i stor grad har endret seg nå, men jeg kjenner heller ikke veldig mange med unghunder lengre. I utgangspunktet er jo dsg en sosial hund som skal gå overens med alt og alle "på gården", både folk og dyr, og de fleste dsg jeg kjenner er slik.
Uansett er det en rase med vaktinstinkt, og man bør være klar over hva dette fører med seg, og oppmerksom på hvordan det kan utvikle seg feil, både i forhold til møte med mennesker og andre hunder. Det er også noen dsg som forklares med at de er ganske tøffe av seg (slik som mini over her) men som faktisk er ganske usikre. Jeg ville vært nøye med å unngå slike foreldre hos valpen, f.eks.
Separasjonsangst har jeg knapt hørt om hos dsg. Det at de liker mennesker (det gjør vel strengt tatt mange raser) betyr ikke at de ikke kan være selvstendige, og dsg er ikke en rase som er avlet for å gå i hælene på sin eier hele tiden.
Rolig er, i likhet med nevnt over, ikke en egenskap jeg forbinder med dsg. Visst er de glade i å krølle seg sammen et lunt og varmt sted, og Odin sover mesteparten av dagen når vi er inne. Men om det skjer noe er han først opp og tilstede, og det kan ta litt tid før han lander om vi f.eks. får besøk eller det skjer noe spesielt. Det har nok også litt med vaktinstinkt å gjøre, at han passer på, og det at vi ikke hadde noe som helst kunnskap om rotrening da vi fikk ham.
Når det gjelder kjønn vil jeg tro at dsg er en av de enkleste rasene i forhold til hannhunder sånn sett, og jeg kjenner både tisper og hannhunder som har aggresjonsproblemer. Og minst like mange som ikke har det. Kjønnene har fordeler og ulemper (tror det er en tråd eller to om det på forumet fra før), og det går nok mest på smak og behag, etter min mening. _________________ Odin - en dansk/svensk gårdshund
http://odin.err.no
Ang. aggressive hannhunder, føler jeg dette har blitt veldig mye bedre på de 3 årene jeg har hatt rasen. På rasetreff den gang, var det som regel ett par klinsjer mellom hannhundene, men nå oppleves ikke dette i det hele tatt. Selv om det er 10-15 hannhunder i alle aldre sammen.
Vi gikk for hannhund denne gangen, og vi var veldig spent på hvordan han ville være mot andre hanner, da vår forrige hannhund (av en annen rase) var hannhundaggressiv. Han er jo bare 6 mnd, men han elsker begge kjønn. Hans beste venn er for eksempel enn rottweiler-hann Vi er jo en del på utstilling, og der er det rundt om 7-10 hanner. 1 av disse holdes unna de andre hannene, mens alle de andre leker og hilser på hverandre. Nå i romjulen var vi på Letohallen, og Nitro hilste på alle hannhundene som stod i en ring og pratet (eierne altså ) Han ble tatt godt imot. Ble vasket her og der, og de var alle klare til å leke med han. Så jeg syntes det var så deilig og avslappet, ikke noe tegn til bromming eller sjefing overfor hverandre.
Jeg kan si litt hva jeg mener om forskjellen på tispe og hannhund. Jeg vil vel tro at gårdshunden er som de fleste andre raser, hvor man stort sett på jobbe mer med hannhunder frem til den er voksen enn man må med tisper. Det er mange hannhunder som har litt vel mye hormoner når de er unge, og det bobler litt over. Og det mener jeg også at stemmer med gårdshunden. Hannhundene er ofte litt vanskeligere enn tispene i unghundtiden. Men når de bare blir litt over 2 år, så roer de aller fleste seg.
Jeg har selv en som hadde sine festlige perioder, men nå er han 3 år og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med han. Så selvom de er litt brumlete, jukkete og stresset når de er unghunder, så er det bare og jobbe seg gjennom det og de aller fleste voksne dsg hannhunder er snille og omgjengelige hunder
Jeg kan si litt hva jeg mener om forskjellen på tispe og hannhund. Jeg vil vel tro at gårdshunden er som de fleste andre raser, hvor man stort sett på jobbe mer med hannhunder frem til den er voksen enn man må med tisper. Det er mange hannhunder som har litt vel mye hormoner når de er unge, og det bobler litt over. Og det mener jeg også at stemmer med gårdshunden. Hannhundene er ofte litt vanskeligere enn tispene i unghundtiden. Men når de bare blir litt over 2 år, så roer de aller fleste seg.
Jeg har selv en som hadde sine festlige perioder, men nå er han 3 år og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med han. Så selvom de er litt brumlete, jukkete og stresset når de er unghunder, så er det bare og jobbe seg gjennom det og de aller fleste voksne dsg hannhunder er snille og omgjengelige hunder
Min spreller som bare det ute, mens inne merker jeg knapt at han er tilstede.
Hehe, det er det jeg mener med 'rolig' - avslappet inne, men med masse energi ute! Værste jeg veit er hunder som er uentusiastiske på tur...
Når det gjelder ro er planen min å begynne tidlig med å lære hunden 'gå og legg deg'. Avhengig av hunden vil jeg holde herjeleking til når vi er ute og heller kose, søke, bruke sånne aktiviseringsleker hvor de må bruke huet for å finne godbiter og tygge bein, inne. Så får jeg heller bare gå ut og herje fra oss litt oftere
Jeg har ikke noe imot varsling når det kommer folk så lenge jeg kan si 'takk, nå holder det' eller noe. Kjenner en gårdshund som sier 'boff!' og det er det. For å oppnå det tenker jeg å trene med f.eks. trådløs ringeklokke, passe på å få en del besøk hvor valpen må vente med å hilse etc. Varsling er én ting, ukontrollert gneldring er noe annet - men det har mye å si på hvordan jeg takler det, tror jeg.
Det med passering er jeg litt obs på fordi det er en liten rase og planlegger å være litt føre var med å legge inn rutiner som å ikke hilse når vi går i bånd (jeg syns det er så mye styr!), og samtidig sørge for at h*n får lekt med alskens forskjellige hunder i trygge omgivelser sånn at andre hunder ikke blir 'farlig'. Noe sånt.
Dummeste jeg hører er 'han er så liten, men han tror han er kjempestor'. Nei, han er nok heller litt usikker...
Nå spørs det om alle ideene mine kommer til å fungere i praksis, da. Jeg blir jo førstegangs hundeeier så jeg kommer til å dumme meg ut på en del ting. Men det fine med gårdshunden er at det virker som at man kan gjøre en ting eller to feil uten at man får en farlig, umulig eller vanvittig slitsom hund
Valpen jeg passet nå viste en del adferd jeg ikke ante åssen jeg skulle håndtere (mataggresjon og knurring, flekking av tenner og å ta tak i håndleddet mitt ved korrigering f.eks. Korrigering her betyr å få hunden til å legge seg igjen etter at den har gått fra plassen sin uten lov) - og som jeg tror hadde endt i katastrofe om det var min hund fordi jeg ble usikker selv.
Ser man noe særlig av sånt hos gårdshunden?
Mataggresjon, vokting, knurring osv. er ting jeg ihvertfall har sett lite av, om noe, hos gårdshunder. Odin vokter mat og tyggeting ovenfor andre hunder, men er vant til å dele godbiter ute (selv om jeg er veldig forsiktig med det). Jeg mistenker nok at det bunner litt i fryktaggresjonen.
Overfor mennesker har han overhodet ikke noe forsvar eller usikkerhet. Jeg kan ikke komme på noen gårdshunder jeg kjenner som har det heller.
Dette er jo noe som kommer an på både gener og oppdragelse. Nå kunne jeg lite/ingenting om dette da jeg fikk Odin, så det var relativt tilfeldig hvordan han ble valgt, men nå er jeg kjempenøye på oppdretter og foreldre når jeg skal finne hund. Det aller viktigste for meg er gemyttet, og jeg sjekker (dvs. spør, og må jo ta oppdretters ord for det) om noen av foreldrene har hatt noe som helst av aggresjon mot dyr, folk, noe forsvar osv. Helst gjerne også at de har MH, men veldig få gårdshunder i Norge testes, de har nettopp begynt å fokusere mer på det i Sverige og Danmark.
Ellers så høres det jo ut som du har planene relativt klare. Du kan være sikker på at valpen ikke har lest de samme bøkene som deg, men i stor grad fungerer det nok dersom du er oppmerksom på hvilke instinkter du har med å gjøre og hva du vil med dem. _________________ Odin - en dansk/svensk gårdshund
http://odin.err.no
Mitt inntrykk er at gårdshunder stort sett er myke hunder mot mennesker, og at de godtar veldig mye. De få gangene jeg har hørt om gårdshunder som har glefset/knurret er i forbinnelse med at de Har vært redde og blitt presset for mye.
Jeg synes gårdshunden generelt er en ukomplisert rase, de er enkle og greie, og de skal ikke ha lett for å knurre/glefse mot mennesker. Men det er jo selvsagt viktig og høre med oppdretter hvordan moren og faren er gemyttmessig
Du kan være sikker på at valpen ikke har lest de samme bøkene som deg
Hehe, det er veldig sant. Jeg veit at jeg kommer til å møte meg selv i døra flere ganger underveis og at hunden selv blir den aller største læreboka mi! Den veit jo allerede åssen den skal være hund så alle eventuelle problemer vil være min feil Derfor er jeg en av dem som kommer til å gå på kurs - valpekurs, grunnkurs, hverdagslydighet etc. Jeg må ha praktisk veiledning underveis. Man kan ikke lære å danse fra en bok, liksom..
Jeg er også førstegangs hundeeier og leste i rasebøker og luket ut de rasene som kunne pase våre kriterier og ente opp med dsg. Vår tispe blir to i mars og hun er bare en helt fantastisk hund.
Det første året var veeeldig hektisk, det kunne virke som om hun aldri ble sliten. Da hun rundte året ble hun roligere inne, nå ligger hun på plassen sin under teppene sin i sofaen og slapper av, noe hun gjør mye. men med en gang det skjer noe kommer hun:)
Jeg hadde også planene klar med hvordan jeg skulle trene hun og hva. Det jeg lest passet ikke alltid med hun men man lærer seg hunden å kjenne og hva som passer den. Vi gikk på valpekurs med hun men følte ikke jeg fikk så mye ut av det.
hennes "negative" sider må være bjeffingen når det kommer noen, ikke alltid men ofte.
med mat så har hun fri tilgang så får hun litt våttfor og middagsrester til frokost og middag for å sette i gang appetitten for hun er veldig småspist.
Vi har en gutt på 11 månder og han kan komme bort når hun tygger på bein og da tar hun det bare med seg en an plass.
Må bare nevne at Bell er en utrolig barnevennlig tispe, hun leker med gutten vår og lar han få undersøke hun og holder seg helt i ro, viser ikke noe tegn til agresjon.
Kunne ikke hatt en bedre hund, er bare så fornøyd. kan virkelig anbefale rasen som førstegangshund.
Hehe, jeg ser at de har en tendens til å øke i antall, ja Av alle jeg kjenner som har gårdshund er det kun to som har én, og en av dem har planer om å få fler!
Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT - 1 timer Gå til side 1, 2Neste
Side 1 av 2
Du kan starte nye tråder Du kan svare på tråder Du kan ikke endre dine egne innlegg Du kan ikke slette dine egne innlegg Du kan ikke stemme ved avstemninger
).
