På fredag vart Eddy biten av hoggorm Me hadde vore på tur i skogen, og gjekk opp ein liten skråning utanfor jobben. Eddy gjekk i langline og sprang opp framfor meg. Eg såg ikkje akkurat i hans retning då eg kom opp, men så snudde eg meg mot han, og akkurat då hoppa han til (utan lyd). Eg såg med ein gong den store (stygge!) ormen som låg i sola og kveste. Eddy såg heilt normal ut, så eg tenkte det hadde gått bra, men så såg eg at han byrja å detta saman og la ansiktet mot sida, så då skjøna eg at han var biten.
Eg var heldigvis ikkje langt unna bilen, så eg bar han dit og kjørte til dyrlegen. Eine auga hans hadde då hovna voldsomt opp og han var veldig slapp. Dyrlegen roa meg ned (eg var nok ein smule stressa), og sa at dette var ikkje så farleg, men eg fekk i alle fall koma til med ein gong, og han fekk sprøyte med kortison og antibiotika.
I dag klarar han å opna auga igjen, det er litt rødt, og det ligg ei slags grå hinne over heile auga, men eg kan ikkje sjå noko teikn til at han evt ikkje ser på auga, så det ser ut til å gå bra heldigvis!
Men ei ufyseleg oppleving!
No blir det kortison og antibiotika i 10 dagar, og me skal ta det ganske roleg nærmaste veka!
Å huff ! har bekymret meg for akkurat det denne og sist helg da vi var på hytta. Vet det er hoggorm der, men kan jo ikke holde oss innendørs heller. Forsøker å trampe i bakken når jeg går men hundene er ofte lenger fremme.
Flaks at du faktisk så det og kom kjapt til dyrlege. Skummelt om en ikke er klar over hva som har skjedd.
Har en slik kapsel med "ormetabletter" men de lærde strides jo om det har noen hensikt å gi kortisonen selv, skal vel helst til dyrlege så fort rå er.
Ja, eg er glad eg skjøna kva som hendte, men med den reaksjonen Eddy hadde, hadde eg nok kome til å oppsøkt dyrlege uansett, men er glad eg ikkje var lang inne i skogen då det skjedde!
Eg har og lese at det er ulike meiningar om å gje "ormetablettar" sjølve. Ein del dyrlegar meiner vel at dette gjev folk ein falsk trygghet, og at dei ikkje oppsøkjer veterinær dersom ein har gitt tablettar sjølv. Men ein skal uansett oppsøkja veterinær så fort som mogleg.
Eddy var trass alt heldig (i alle fall dersom det ikkje vert skade på auga), for han vart biten på ein stad der det ikkje er nær forbindelse mellom blodomløpet og hjarta, og han hadde ingen symptom på nedsett sirkulasjon/sjokk. Dersom ein får bitt i f.eks framfoten, der det er nær forbindelse til hjarta, vil dei bli lagt på drypp, men det slapp Eddy.
Veterinæren sa at me no (sidan han er blitt biten ein gong) burde ha med prednisolontablettar (kortison) når me går på tur, for hvis han no blir biten ein gong til, kan han få ein mykje kraftigare (allergisk) reaksjon, så heretter tek me med tablettar på tur (for me må jo ut igjen på tur etter kvart, sjølv om eg kjenner at eg har fått litt orme-skrekk)!
Huff.. ja dette er skrekken. Så bra det gikk bra med Eddie og håper det går bra med øyet hans.
Dette med å trampe i bakken Bente Lill er jeg ikke så sikker på om hjelper. Vi hadde en huggorm i hagen og da tenkte jeg at nå tester vi om den forsvinner om vi tramper. Vi trampet og trampet og var så nærme som 2 meter, men den ble liggende helt stille. Først når vi sluttet trampingen gikk den sin vei
Men på hytta vår er det mye huggorm og de er nesten tamme for å si det slik. En gang tømte jeg et vannglass i plenen der vi hadde sittet og spist og til min store forskrekkelse hadde jeg kastet vann rett i fleisen på en huggorm. Men den ble liggende den. Jeg ble redd og gikk inn, men den ble på sin plass i en time! Det var ikke samme orm som den andre, denne var stor og grå den andre var liten og brun.
Men huggorm var de begge to
Eddy er i bra form, men har ei grå "hinne" over auga, så i dag var me innom veterinæren for sjekk. Han har ei væskeansamling på innsida av hornhinna, ein slags betennelse i auga sa veterinæren. Den har antakeleg oppstått pga at bittet har vore veldig nærme auga, ho fann ikkje sår på sjølve auga. Ho rekna med at kortisontablettane som han går på no, skal ta knekken på denne betennelsen også. Bakdelen med kortisonen er at Eddy drikk utruleg mykje (men kanskje berre bra å få ein del vatn gjennom systemet), og då er det tilsvarande mykje som skal ut igjen, og han rekk rett og slett ikkje alltid å sei i frå i tide. Det kan plutseleg byrja å renna av han mens han går. Men no er me over på halv dose med prednisolon, så då hjelper det vel på
Er så heldig at eg har Eddy med meg på jobb, og har i tillegg veldig greie sjefar, så no har eg lufta Eddy annankvar time heile arbeidsdagen! men er stor forskjel etter at eg gjekk over frå 2 til 1 tablett om dagen, no er det ikkje kvar natt han må ut ein gong
Skal høyra med veterinæren i morgon om me skal over på ein halv tablett no slik det står på resepten, eller om eg skal gje sterkare dose, for auga er fortsatt ikkje bra. Virkar heldigvis ikkje som han har særleg plager av det, bortsett frå at han nok ser litt dårlegare på det, merkar at han ikkje er så kjapp til å fanga godbitar som eg kastar til han....
Huff det er den store skrekken min altså. Er livredd i skogen, men kan som sagt ikke la være å gå tur. Det beste er å unngå skogen når solen er sterkest. Heldigvis gikk alt bra.
Huff.. ja dette er skrekken. Så bra det gikk bra med Eddie og håper det går bra med øyet hans.
Dette med å trampe i bakken Bente Lill er jeg ikke så sikker på om hjelper. Vi hadde en huggorm i hagen og da tenkte jeg at nå tester vi om den forsvinner om vi tramper. Vi trampet og trampet og var så nærme som 2 meter, men den ble liggende helt stille. Først når vi sluttet trampingen gikk den sin vei
Men på hytta vår er det mye huggorm og de er nesten tamme for å si det slik. En gang tømte jeg et vannglass i plenen der vi hadde sittet og spist og til min store forskrekkelse hadde jeg kastet vann rett i fleisen på en huggorm. Men den ble liggende den. Jeg ble redd og gikk inn, men den ble på sin plass i en time! Det var ikke samme orm som den andre, denne var stor og grå den andre var liten og brun.
Men huggorm var de begge to
Huggormen forsvant ikke når du trampet i bakken fordi du var for nære når du trampet og den følte fare, da kamuflerer den seg ved å ligge helt stille til faren er borte, neste er flukt og det siste steget er å bite, da den ikke ser noe annet valg enn å forsvare seg med det den har. Den som lå stille i en time synes jeg var litt merkelig, spesielt etter at du hadde kastet vann på den, kanskje den følte seg trygg nok og solte seg(med mindre du sto i nærheten og så på den), men det var veldig merkelig.
Når huggormen er grå og svart, er det hannorm, mens den brune du beskriver er en hunnorm eller en åring som kan være begge kjønn, siden du beskriver den som liten. Må bare forsvare ormen i dette innlegget, siden jeg er den reptilfreaken jeg er; en huggorm er ikke en spesielt aggressiv art og biter bare om ytterst nødvendig og om kamuflasje og flukt ikke fungerer. Jeg har holdt huggormer med bare hendene flere ganger, og de er som sagt ikke aggressive. Skjønner likevel godt at hundeeiere blir nervøse da, for hunden kan jo feks. tråkke på ormen eller snuse i gresset hvor den ligger, selv om den ikke så at ormen lå der. Men folkens, ingen grunn til panikk om dere ser en huggorm og har bikkja under kontroll; ormen er mye reddere dere enn hva dere er redd den! _________________ Marie♥
Huff.. ja dette er skrekken. Så bra det gikk bra med Eddie og håper det går bra med øyet hans.
Dette med å trampe i bakken Bente Lill er jeg ikke så sikker på om hjelper. Vi hadde en huggorm i hagen og da tenkte jeg at nå tester vi om den forsvinner om vi tramper. Vi trampet og trampet og var så nærme som 2 meter, men den ble liggende helt stille. Først når vi sluttet trampingen gikk den sin vei
Men på hytta vår er det mye huggorm og de er nesten tamme for å si det slik. En gang tømte jeg et vannglass i plenen der vi hadde sittet og spist og til min store forskrekkelse hadde jeg kastet vann rett i fleisen på en huggorm. Men den ble liggende den. Jeg ble redd og gikk inn, men den ble på sin plass i en time! Det var ikke samme orm som den andre, denne var stor og grå den andre var liten og brun.
Men huggorm var de begge to
Huggormen forsvant ikke når du trampet i bakken fordi du var for nære når du trampet og den følte fare, da kamuflerer den seg ved å ligge helt stille til faren er borte, neste er flukt og det siste steget er å bite, da den ikke ser noe annet valg enn å forsvare seg med det den har. Den som lå stille i en time synes jeg var litt merkelig, spesielt etter at du hadde kastet vann på den, kanskje den følte seg trygg nok og solte seg(med mindre du sto i nærheten og så på den), men det var veldig merkelig.
Når huggormen er grå og svart, er det hannorm, mens den brune du beskriver er en hunnorm eller en åring som kan være begge kjønn, siden du beskriver den som liten. Må bare forsvare ormen i dette innlegget, siden jeg er den reptilfreaken jeg er; en huggorm er ikke en spesielt aggressiv art og biter bare om ytterst nødvendig og om kamuflasje og flukt ikke fungerer. Jeg har holdt huggormer med bare hendene flere ganger, og de er som sagt ikke aggressive. Skjønner likevel godt at hundeeiere blir nervøse da, for hunden kan jo feks. tråkke på ormen eller snuse i gresset hvor den ligger, selv om den ikke så at ormen lå der. Men folkens, ingen grunn til panikk om dere ser en huggorm og har bikkja under kontroll; ormen er mye reddere dere enn hva dere er redd den!
Takk for interessant svar fra en reptilfreak
Ja jeg oppfatter også huggorm som fredelig., eller du oppfatter vel ikke huggormen slik, men vet at den er fredelig
Både Flekken og sønnen min har nesten tråkket på huggorm og de har bare flyktet unna.
Men i år møtte jeg en veldig liten huggorm, som da selvfølgelig var brun Den virket litt mer utilpass og "agressiv" da den så meg, den stoppet opp og begynte straks å kveile noe veldig før den til slutt stakk. ( jeg sto vel minst 2-3 meter unna)Dette ar rett ved hytta vår og dagen etter ble katten vår bitt av huggorm. Jeg fikk netsen følelsen av at dette måtte være synderen, en litt mer aggressiv fyr enn de andre ormene her?
Jeg er ikke så glad i orm, men medlidenhet for dem kan jeg føle. Fant en halv død orm på veien her for noen år siden. Jeg fikk så vondt av den at jeg løp hjem og hentet bilen for å kjøre over den slik at den kunne få slippe å lide mer. Vi peilet nøye inn hvor jeg skulle kjøre over den, for å være sikker på å drepe den momentant. Da vi kjørte over den måtte vi lukke øynene for vi syntes det var så grusomt å kjøre i hjel et dyr.
Men jeg tror slike opplevelser gjør at man lærer seg å se på ormen med litt andre øyne.
Kanskje jeg er en kommede om freak, nei jeg tror ikke det
PS. Den store grå ormen som ble liggende en time etter å ha fått vann i hodet, var nok trygg og koste seg i solen. Jeg synes de store ormene her har entendens til å ligge i timesvis her på tomten selv om vi ofte går bort og titter på dem, har opplevd det flere ganger.
OI.. dette ble en lang OT, men jeg ble litt ivrig nå
Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT - 1 timer Gå til side 1, 2Neste
Side 1 av 2
Du kan starte nye tråder Du kan svare på tråder Du kan ikke endre dine egne innlegg Du kan ikke slette dine egne innlegg Du kan ikke stemme ved avstemninger
Me hadde vore på tur i skogen, og gjekk opp ein liten skråning utanfor jobben. Eddy gjekk i langline og sprang opp framfor meg. Eg såg ikkje akkurat i hans retning då eg kom opp, men så snudde eg meg mot han, og akkurat då hoppa han til (utan lyd). Eg såg med ein gong den store (stygge!) ormen som låg i sola og kveste. Eddy såg heilt normal ut, så eg tenkte det hadde gått bra, men så såg eg at han byrja å detta saman og la ansiktet mot sida, så då skjøna eg at han var biten.
