Skrevet: ma. mars 04, 2013 19:34 Emne: Varierende aktivitetsnivå?
Vi har ei glad, livlig og herlig gårdshund-jente på knapt 1 år og er veldig fornøyde med både rasen generelt og henne som individ .
Siden vi er blitt så betatt av rasen, titter vi selvsagt på en del blogger, hjemmesider etc om rasen. En tanke som stadig slår meg, er at det må være veldig store forskjeller på energi- og aktivitetsnivået innad i rasen. Eller er det feil inntrykk? På meg virker det som om noen er på "alerten" hele tida, girer seg raskt opp og bobler over av energi. Andre igjen forteller om gårdshunder som liker lange sovemorgener, litt bedagelige anlagt og helst ikke vil ut av døra å trene hvis det er litt ruskevær. Og så er det helt sikkert mange som befinner seg et sted midt i mellom på skalaen.
Forskjeller vil det selvsagt alltid være i en rase, og jeg mener absolutt ikke at det er feil heller. I tillegg skjønner jeg at dette selvsagt ikke bare har med individsforskjeller, men også alder, oppdragelse og miljøpåvirking. Det ble bare litt interessant å fundere på om det er riktig oppfattet at det er veldig store variasjoner på aktivitetsnivået, eller om det er tilfeldigheter som gjør at jeg har fått det inntrykket? Morsomt å høre andres betraktninger, så fint om noen vil dele sine erfaringer _________________ Mvh
Marianne
Jeg tror disse hundene er ganske så tilpasningsdyktige. Jeg har jo to stk, eldsta på seks år er forsåvidt en "liker best å ligge inne foran ovnen"-type, særlig hvis det er stygt vær ute, men er absolutt med på lek, moro og tur hvis det passer sånn og. Yngsta på under året har naturlig nok et mye høyere aktivitetsnivå, og "krever" gjerne mer av oss, men har absolutt evnen til å ta en sløvedag innendørs dersom formen på eiernee er dårlig eller været er altfor ille.
Men tilbake til tilpasningsdyktige, når vi er på besøk hos min gamle bestefar på over fem og åtti år, ja, da ligger flatsides (jepp, yngsta og!) og sover. Riktignok ikke i timesvis, men når vi er der, ja, da er aktivitetsnivået nesten likt null (jeg måtte sjekke om eldsta faktisk pusta ene gangen vi var der). Er vi et sted med mer "liv", ja, da er de mer med på det som skjer, tar seg små turer rundt i huset, maser mer, "krever" mer aktivitet.
Vi har kanskje "fokusert" litt på å ikke stresse så mye med yngsta som vi gjorde med eldsta, så senka skuldrene da hun kom i hus, og kava ikke så mye på for å aktivisere henne hele tida, og det tror jeg nok vi har igjen for. Tror kanskje at en del av disse hundene som girer seg veldig lett opp kansje er litt stressa?
Det er mulig at andre som treffer på hundene våre ikke er enige i at de slapper godt av og ikke er hypre, men jeg oppfatter de i alle fall ikke sånn
Hi-hi..Morsomt at de legger seg flatsides opp når de er på eldre-besøk. Det må kalles tilpasningsdyktighet, ja .
Er enig i at de som girer seg fort opp kanskje er litt stressa. Men det virker som om noen gårdshunder veldig fort kommer inn i stressmodus, mens andre nesten ikke har den evnen til å gire seg opp, synes jeg.
Frøkna her er vel "midt-i-mellom" . Hun spretter veldig fort opp hvis det har vært en litt rolig dag. Da skal det bare en liten lyd eller bevegelse til for at hun er på alerten og hun viser tydelig at hun vil ha noen oppgaver. Men hun er også i en veldig aktiv alder så klart. Og hun trenger slettes ikke trenes i timesvis for å slappe av og finne av-knappen. Krølle seg sammen i et mykt teppe er toppen, samtidig gir hun alt når vi trener .
Ja ja, herlige hunder er det, uansett om de er av den rolige, avbalanserte typen eller om det er litt mere futt og fart i dem _________________ Mvh
Marianne
Bali er veldig bedagelig og hadde klart seg inne foran ovnen i flere dager uten å bli rastløs. Hun spretter ikke opp når vi skal ut, men når vi først er ute er det full rulle.
Ophelia er og veldig bedagelig inne, men også ute! Hun tripper stort sett bare ved siden av oss, eller løper i 10 min før hun går sammen med oss igjen. Så ikke så veldig høyt aktivitetsnivå på henne. Men et er hun som lager faenskap inne, tar rundetider rundt stuebordet og egler med de andre
Nitro derimot har ett høyt aktivitetsnivå. Han er også heldigvis veldig rolig inne. Sover store deler av dagen han også, men han spretter opp med engang det er tur, og når han er ute løper han som en idiot i flere timer. Han er høyt og lavt, spretter rundt og er skikkelig tulling Men han er den mest avbalanserte allikevel. Ikke mye som får han til å vippe av pinnen, og han tar alt med knusende ro. For han er verden en lekeplass for nettopp han.
Men så har jeg jo vært borti noen skikkelig rabagaster. Tispa vår som vi har satt ut på fòr er ekstrem Hun er høyt og lavt ute som inne. Men ingen stresset hund heldigvis, bare veldig giret og glad! Hun er en håndfull, og jeg er glad jeg aldri har hatt en sånn hund boende fast Men det går jo som regel over når de blir eldre da.
Men ja, det er store forskjeller på energinivået/aktivitetsbehovet til de ulike individene. Noe kommer definitivt fra arv, men mye fra hvordan du oppdrar dem også vil jeg tro. _________________ Stallogaisas Bali, NORD UCH NJV-11 Zkrubbes Ophelia og NUCH DKJV-12 Fjällbrisens Nitro
Fascinerende å høre hvor ulike de kan være . Noe er sikkert miljøbetinget, ja, men når tre gårdshunder i samme familie kan ha så ulikt aktivitetsnivå så er det nok mye som ligger i linjene / er genetisk også. Takk for at dere delte deres erfaringer! _________________ Mvh
Marianne
Jeg har "jatakk begge deler" i begge mine.
Inne er de rolige og avslappet, på tur helt i 100 og på trening i 110
På agilitykonkurranser er Kajsa totalt avslappet mellom løpene mens hun er rene villdyret under løpet. Så snart hun er i mål er det rett i hvilemodus igjen.
Så jeg tror gårdshunden har alle spekter i seg, og så er det nok viktig å ikke fremelske den mest hekstiske hele tiden men gi dem ro-trening også _________________ Bente
Det var interessant å høre om variasjonene . Milly-frøkna vår har full fart ute og har tidvis vært litt propell inne også. Men nå nærmer hun seg året og jeg merker at hun stadig lettere faller til ro inne. Jeg opplever henne ikke stressete heldigvis, hun har bare vært veldig livlig, glad og nysgjerrig. Nå begynner hun som sagt "lande" litt og jeg tror hun blir en veldig behagelig hund å ha i huset og kvikk og morsom ute _________________ Mvh
Marianne
Alle tidspunkter gjelder for tidssonen GMT - 1 timer
Side 1 av 1
Du kan starte nye tråder Du kan svare på tråder Du kan ikke endre dine egne innlegg Du kan ikke slette dine egne innlegg Du kan ikke stemme ved avstemninger
.
Morsomt å høre andres betraktninger, så fint om noen vil dele sine erfaringer 
Men han er den mest avbalanserte allikevel. Ikke mye som får han til å vippe av pinnen, og han tar alt med knusende ro. For han er verden en lekeplass for nettopp han.
Men det går jo som regel over når de blir eldre da.
